"Jeg hater måser", sa Odd Børretzen engang. Og jeg kan ikke helt si at jeg klandrer ham for det sentimentet, selv om jeg kommer fra en landsdel der måser nærmest er allestedsnærværende. Tvert imot, jeg har ikke akkurat det sterkeste elskovsforholdet til måsene. Ikke til duer eller kråker heller. Snarere et ambivalent forhold. På en måte så synes jeg at både måser, duer og kråker er fascinerende fugler. Men samtidig så kan de irritere vettet av en fyr om de så ønsker det.
Og det virker som om deres hovedmisjon i livet er å gjøre nettopp det. Finne en stakkar, og gjøre livet til et svare helvete for ham. Kanskje er disse fuglene mere intelligente enn vi vil ha dem til å være, og kanskje de har en slags intelligens som er ganske så "devious", nærmest djevelsk? Hvem vet. Kunne vært fascinerende å finne ut,ikke sant?
Personlig så har jeg sansen for at disse fuglene er rundt oss, men jeg ville ikke hatt dem som kjæledyr. Og hadde de vært mennesker, så ville de knapt nok vært de mest foretrukne naboene. Ihvertfall ikke kråker og måker.
Jeg kan ikke la være å undre på hvordan måker og kråker ville vært som mennesker. Hva er egentlig et måkemenneske og et kråkemenneske. Og hva med duene? Hvordan er en due-person? Kanskje har vi dem rundt oss uten å egentlig vite det.
Noe å tenke på, ikke sant?
Hilsen
Roger Pedersen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar